Å dra på festivaler er spennende. Man får sett gode artister. Noen gamle og kjente, men kanskje også oppdage nye og spennende artister? Man får hengt med og møtt kule folk – og generelt sett bare ha det gøy. Festivaldager er stunder man sent glemmer.
Det er ikke rart at så mange folk elsker å reise rundt for å få med seg festivaler. Det er levende kultur. I ettertid sitter man igjen med noe nytt, gode minner og utviklet smakspalett for musikk. Man kan i ettertid snakke masse om festivalene man har vært på, og bruke disse minnene til å uttrykke seg på samme måte som man ville dekorert ei skue med tapet for å vise for seg selv og andre at dette er meg, og dette er det jeg liker.
Minnene man har er på en måte som dekor for hjernen. Man kan se tilbake på øyeblikk og mimre over alt det fantastiske man har sett. Hvordan man velger å dekorere er jo opp til en selv. Så om man vil få med seg det nyeste av sceneuttrykk, eller oppdatere seg på prosessen til en gammel favorittartist eller uansett hva som motiverer en til å dra på festival, så er det ingen tvil om at man etterpå sitter igjen med minner for livet som man kan se tilbake på og smile over. Og kanskje får man i tillegg med en plakat man kan henge med tapetet i stua og.