Reggae i Norge har en rikere historie enn mange kanskje er klar over. Fra de tidlige pionerene på 1980-tallet til dagens pulserende festivaler og sound systems, har sjangeren funnet et unikt uttrykk i Norge. Denne artikkelen utforsker utviklingen av norsk reggae, fra de første famlende skritt til dagens etablerte scene.

Fra Ska til Roots: Reggaens norske barndom

Selv om reggae har sine røtter på Jamaica, begynte den å spire i Norge allerede på 1980-tallet. Band som The Aller Værste! var tidlig ute med å vise innflytelse fra ska og reggae, noe som tydelig høres på albumet “Materialtretthet” fra 1980. Omtrent samtidig dukket Nøkken fra Tromsø og Smalhans fra Sandnes opp. Nøkken, av noen omtalt som Norges første reggaeband, blandet reggae og ska med elementer av folkemusikk og rock, en unik kombinasjon som ga dem en spesiell plass i norsk musikkhistorie. De ga ut fire album mellom 1979 og 1983. Smalhans, med bluesartisten Reidar Larsen i besetningen, var også inspirert av ska og reggae, noe som preget deres to album, “Smalhans” (1981) og “Velstand” (1982). Disse tidlige bandene la grunnlaget for en sjanger som skulle vokse seg større og mer mangfoldig i årene som kom, og viste at reggae kunne finne et hjem også i Norge.

Reggae tar form: 1990-tallet og et voksende miljø

På 1990-tallet begynte en mer rendyrket reggaescene å etablere seg i Norge. Irie Darlings fra Bodø, ofte regnet som Norges første fullblods reggaeband, markerte seg med albumet “Xaymaca” i 1994. De kombinerte reggae med elementer av rock og rap, og hadde ambisjoner om å spille inn et album i Marley-familiens Tuff Gong Studio på Jamaica. Selv om dette prosjektet ikke ble realisert før bandet ble oppløst, gjenoppsto deler av bandet som Manna på 2000-tallet, og fortsatte å spre reggaens budskap. I Oslo blomstret et multikulturelt reggaemiljø, representert ved bandet Ras Nas. Med medlemmer fra Tanzania, Nicaragua, USA og Trinidad, ga de ut albumet “Cut You Loose” i 1997, og viste at reggae i Norge kunne være både mangfoldig og internasjonalt orientert.

Nytt årtusen, nye rytmer: Dancehall og videre utvikling

Rundt årtusenskiftet tok dancehall-sjangeren steget inn på den norske musikkscenen. Ruffneck Ragga, med albumet “In Ur Bombaclaat” fra 2001, leverte det som ofte regnes som Norges første rendyrkede dancehallalbum. Samtidig fortsatte andre band å utforske reggaens mange fasetter. Rastafarouts kombinerte reggae med ska, rock og norsk folkemusikk på albumet “Bombaklad” (2001), og viste sjangerens evne til å fusjonere med lokale musikalske tradisjoner. Utover 2000-tallet fortsatte den norske reggaescenen å vokse og utvikle seg. Survival ga ut det solide rootsalbumet “Mother Earth” i 2003, mens Rub A Dubs fra Stavanger etablerte seg som et sterkt liveband med albumet “Sugar in Space” (2004). Manna, med røtter tilbake til Irie Darlings, holdt fast ved tradisjonell roots reggae og ga ut flere album, inkludert “Salma in Dub” (2008) – et album som muligens er Norges eneste dubalbum, en undervurdert undersjanger av reggae. I 2006 debuterte skabandet Hopalong Knut fra Hommelvik med albumet “Evolusjonens trøst”, og viste at ska-tradisjonen fortsatt levde i beste velgående.

Admiral P og den moderne norske reggaescenen

En artist som har hatt enorm betydning for reggaens popularitet i Norge, er Admiral P (Philip Boardman). Med røtter i Zambia og en oppvekst preget av morens reggaesamling, fant han sin musikalske vei i Norge. Det store gjennombruddet kom i 2011 med EP-en “Jobbar Overtid” og singelen “Snakke Litt”, som solgte til 12 ganger platina og ble nominert til Spellemannprisen. Han har siden befestet sin posisjon som en av Norges mest populære reggaeartister, med en rekke platinaselgende singler og albumet “Selvtillit & Tro” (2014). Admiral P’s musikk blander klassisk reggae med elementer fra roots, dancehall og andre sjangre, en tilnærming som speiler den bredden og nyskapningen som preger den norske reggaescenen.

Mer enn bare musikk: Sound Systems og festivaler

Reggae handler om mer enn bare innspilt musikk; det er en kultur som lever og ånder gjennom sound systems og festivaler. Sound system-kulturen, med sine mobile lydanlegg og DJ-er, er en essensiell del av reggaens DNA. I Norge har Jah Ark Manifest, grunnlagt i 1999 av Daniel Lion, Jah Tea og Admiral P, vært et sentralt sound system. Andre viktige aktører inkluderer Raggabalder Riddim Rebels, Lambsbread Soundsystem, Sju fjell bergsystem, Austad Platesnurreri og Roastfish & Cornbread Soundsystem. Disse sound systemene arrangerer klubbkvelder og events, promoterer nye og etablerte artister, og bidrar til å holde reggaekulturen levende og relevant.

Oslo Reggae Weekender: En feiring av tidlig reggae

I Oslo finnes det et dedikert miljø for tidlig reggae, ska og rocksteady. Oslo Reggae Weekender, også kjent som “Boss Dynamite”, er et årlig høydepunkt for denne scenen. Arrangementet, som arrangeres av DJ-kollektivene Get Ready! og Rudie Sounds, er en hyllest til 60-tallets jamaicanske musikk, med fokus på originale vinylsingler. Selv om scenen i Oslo kanskje ikke er den største, er den preget av en dyp lidenskap og kunnskap, og byen huser noen av Europas mest imponerende reggaesamlinger.

Reggae på norske festivaler

Reggae har også funnet sin plass på større norske festivaler. Både Øyafestivalen og Storåsfestivalen har tidligere hatt norske reggaeartister som Manna på programmet. Dette viser at reggae appellerer til et bredt publikum, også utenfor de dedikerte reggae-arrangementene. Ekstremsportveko på Voss har også inkludert reggae i sitt program, noe som tyder på at sjangeren kan finne et hjem også på festivaler med en annen hovedprofil. Dette viser at reggae er en del av det norske festivalbildet.

Fremtiden for norsk reggae

Reggae i Norge har en rik fortid, en levende nåtid og en spennende fremtid. Fra de tidlige pionerene på 1980-tallet, via 1990-tallets voksende miljø og dancehallens inntog, til dagens mangfoldige scene og Admiral P’s kommersielle suksess, har sjangeren etablert seg som en viktig del av norsk musikkliv. Festivaler, klubbkvelder og sound systems fortsetter å spre reggaens positive budskap, og nye artister utforsker og videreutvikler sjangeren. Norsk reggae lever i beste velgående, og fremtiden ser lys ut.

galore