Litt mer om musikken og kulturen

Når det gjelder reggae så er vokalen der mindre taktlig enn hva den er i ska’en, og når det gjelder konsert og opptak så kan rytmene i tekstene gjerne forandre fra gang til gang, og kanskje til og med mellom refrengene i den samme låten.

Rastafariene

Blant rastafariene på Jamaica var sjangeren meget utbredt, og rastafari er en religion som stammer fra Afrika og som har sitt utspring i den ortodokse kirken der. Her tar man avstand fra den hvite kulturen som betegnes som både korrupt og materialistisk. Rastafariene mener at Haile Selassie 1., keiseren av Etiopia fra 1930 til 1974, er deres Gud og de tiltaler ham som ‘Jah’, og dette kan man med letthet høre i reggaetekstene.

Rastafariene et meget helsebevisste og tar avstand fra alt som kan betegnes som usunt. Tobakk, alkohol og mat som ikke er ren ligger de langt unna. Men når det er sagt, så har de ett sakrament som de følger, og dette består i å røyke ‘ganja’, eller marihuana. Dette skal i følge deres religion bringe dem nærmere Gud.

Når det gjelder selve musikken så vil rastafariene la religionen sin gjenspeiles i selve musikken, og man kan derfor rimelig kjapt avgjøre om artisten er tilhenger av religionen eller ikke. Det faktum at mannge reggaemusikere har langt hår bestående av såkalte dreadlocks samt skjegg, kommer som et resultat av religionen det også. I følge rastafariene kan man ikke gjøre noe med håret, og det innebærer verken klipping eller annen styling.

I Norge har reggaen hatt sterkest fotfeste i Boduø og da gjennom gruppen Irie Darlings som senere døpte om bandet til Mannah. Bandet Manna gav ut to godt mottatte album og har blant annet samarbeidet med hiphop-gruppa Tungtvann.

Her får du en smakebit fra litt ekte nordnorsk reggae fra Manna: Tross Alt og Fast og Varig