Festspillene er både en musikk- og teaterfestival, i tillegg omfatter den dans og billedkunst. Festivalen er den største av sitt slag i Norden og nyter hvert år mange internasjonale tilreisende. På engelsk er festspillene kjent som Bergen International Festival. I løpet av Festspillene i Bergen holdes det konserter i steder som Håkonshallen og Grieghallen, i tillegg til i komponisthjemmene Troldhaugen, Valestrand, Lysøen og Siljustøl.

Flere arrangementer foregår dessuten utendørs, og ellers i ulike teatre og kirker i byen. Edvard Griegs musikk har alltid vært en sentral del av festspillene. Hvert år under avslutningen, spilles hans berømte klaverkonsert i a-moll. Festspillene fikk status som knutepunktfestival i 2005, før den ordningen forsvant i 2015. Under festivalen er det tradisjon for publikumstreff og diverse forelesninger som introduksjon til teateroppsetninger og konserter.

Historien

Festspillene i Bergen ble arrangert for første gang i 1953. Det var sangerinnen Fanny Elsta som fikk ideen, inspirert av en musikkfest Edvard Grieg holdt i 1898. Kong Haakon VII var den som åpnet Festspillene det første året, og blant de som stod på programmet var Per Aabel (skuespiller), Kirsten Flagstad (operasanger) og Leopold Stokowski (dirigent). I dag er det Kong Harald V som er Festspillene i Bergens høye beskytter.

Hvert år kan du som publikum få vært med på et svært omfattende program bestående av innslag fra både lokale og internasjonale kunstnere, i en uredd og utforskende festival. Festspillene går over 15 dager, og det innføres unntakstilstand i Bergen hvor 400 arrangementer finner sted både ute og inne i byrommet. Her er det fornøyelser, overraskelser og underholdning for både store og små.

Målet med festspillene

Hensikten med festspillene er å presentere både norske og nordiske kunstnere for et bredere publikum, samt introdusere utenlandske kunstnere for det norske publikum. Årlig blir det utnevnt én komponist/musiker, én billedkunstner og én forfatter som festspillkunstnere. I tillegg er det stor åpenhet under festspillene, og et ønske om inkludering.

Ways of Seeing

I 2019 skapte teaterforestillingen «Ways of Seeing» stor oppstandelse under Festspillene i Bergen, blant annet fordi den viste videoopptak av boligen til daværende justisminister Tor Mikkel Waras hjem. For øvrig viser forestillingen at det norske samfunnet og spesielt det offentlige har en del adskilte bobler. Kritikken haglet mot stykket, og det ble på et tidspunkt politianmeldt (anmeldelsen ble senere henlagt). Festspillene i Bergen valgte likevel å sette opp det kontroversielle, men viktige, teaterstykket.

Ellers har flere store stykker blitt satt opp ved festspillene, og her kan vi trekke fram Alfred Janssons ballett Mot solen, Allan Petterssons 13. symfoni og Geir Tveitts opera Jeppe. En som har bidratt med mange stykker til festspillene er Jon Fosse, deriblant Hav i 2014. De nordiske kunstnerne som gjester Festspillene i Bergen er en del av festspillenes Nordiske impulser.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *

galore